Sigøynere i Tsjekkia

Mange eksperter mener at sigøynerne (romfolket), som utgjør ca 0.3% av den tsjekkiske befolkningen, har sin opprinnelse i India, men det er fortsatt usikkert hvordan de kom til Sentral-Europa i det 14. århundre. Så snart de kom, ble de sett på som «annerledes», og ble avskåret fra resten av samfunnet, hovedsakelig på grunn av sine ulike skikker, ulike klær og den nomadiske livsstilen deres. Siden sin ankomst, har de lidd forfølgelse og diskriminering over hele Sentral-Europa.

Mange mennesker i Tsjekkia misliker sigøynerne sterkt, ettersom de er ofte involvert i småkriminalitet, som for eksempel tyveri, pluss at de er også ofte blir sett på som ikke være villige til å arbeide for føden. Det er også slik at mange av sigøynerne som bor i Tsjekkia ikke er skikkelig utdannet og mange ikke engang klarer å komme gjennom den obligatoriske fasen av skolegangen. Det er galt å kaste en stereotypi over en hel rase, men de fleste tsjekkere har hørt historier om at sigøynerne begår kriminalitet om og om igjen. Selvfølgelig, noen sigøynere arbeider, men de fleste må ta til takke med ufaglærte og dårlig betalte jobber.

Forfølgelse av Sigøynerne

I moderne historie, begynte forfølgelsen av sigøynere I 1927, da en lov ble vedtatt for hjemløse sigøynere. Denne loven innebar at de måtte søke om tillatelse til å overnatte, og også til å søke om identifikasjon. Den mørkeste timen for sigøynerne kom under andre verdenskrig da de ble tvunget til å arbeide i arbeidsleirer for nazistene. Disse ble senere erstattet av konsentrasjonsleirer på Lety u Pisku i Böhmen og Hodonín u Kunštátu i Moravia, og mange sigøynere døde i disse av underernæring, sykdom eller brutalitet. Mange ble også fraktet til nazistenes dødsleirer. Etter krigen, var det bare ca 300 gjenlevende tsjekkiske sigøynere, fra en befolkning på rundt 6500 før krigen startet. Det blir ofte sett på som en forlegenhet til den tsjekkiske nasjonen at dette nesten aldri ble snakket om etter krigens slutt i 1945.

Kommunist-omskolering

Kommunistene gjorde en rekke forsøk i løpet av sitt styre på å integrere sigøynerne i storsamfunnet, selv om den måten de ble»utdannet» på var tydeligvis med en tung bias mot den kommunistiske ideologien. Dette betydde at deres tradisjoner og språk ble undertrykt, og de ble oppfordret til å slutte å leve den nomadiske livsstilen de hadde levd inntil nå. Deres tradisjonelle yrker, som for eksempel vevere, musikere og smeder, ble tatt fra dem, og i stedet ble de tvunget til å jobbe som arbeidere i tillegg til at de også ble flyttet fra sine landlige landområder og inn til de store byene. Under kommunistregimet ble sigøynerne delvis integrert i samfunnet mot sin egen vilje – og de ble til og med tvunget til å gå på skolen og delta i samfunnet som helhet.

Post – kommunistiske utfordringer

Etter kommunismens fall ble sigøynerne igjen forlatt uten noen form for støtte i samfunnet, og med ingen til å kjempe for saken deres. Dette har ført til at barn av sigøynere ofte blir nektet adgang til mange vanlige skoler, samt arbeidsgivere som er svært tilbakeholdne med å tillate sigøynerne å arbeide for dem.

I dag ligger arbeidsledigheten blant sigøynerne rundt 70% – merket og de ​​blir sett på av det store flertallet av tsjekkiske borgere for å være fylliker og tyver. De lider ofte voldelige angrep rett og slett bare fordi de er sigøynere. Situasjonen er som følge at mange sigøynere forlater landet og reiser til Canada eller Vest-Europa for å starte sine nye liv.

Menneskerettigheter og sigøynere

I 1998, ble en vegg bygget i Ústí nad Labem med den hensikt å skille sigøyner-befolkningen i byen fra resten av innbyggerne, noe som forårsaket mye forlegenhet for landet som helhet. Dette ble kritisert tungt av diverse menneskerettighetsgrupper og veggen ble revet ned etter bare en kort tid, men disse menneskerettighetsgruppene hevder fortsatt at det er mye arbeid som gjenstår når det gjelder rettighetene til sigøynerfolket.

Nynazistiske grupper utfører også overgrep mot medlemmer av sigøyner-samfunnet mer enn noen gang, både i Tsjekkia og i nabolandet Slovakia. Det hersker også tvil blant mange mennesker om politiet og domstolene tar dette problemet alvorlig nok. En støttegruppe for sigøynerne med tittelen «Dženo» har uttalt i en rapport at sigøynerspråket og kulturen deres mottar den støtten den trenger, men det har vært en nedgang i kvaliteten på boliger og arbeidsvilkår i løpet av de siste årene. Det fremgår også at ekstremismen har steget alarmerende.