Hussittene

Hussite-perioden er kanskje den viktigste i tsjekkisk historie, men det er absolutt den mest spennende. Jan Hus var universitetsprofessor ved Charles University, og han var en sterk tro på ideene til den engelskeoretikeren John Wycliffe. Hus var hovedpersonen i bevegelsen for å ha en tro basert på Bibelen i stedet for kirkehierarkiet.

Kanskje hans mest radikale tro var at alle kristne skulle få full nattverd, som på den tiden var det bare medlemmer av presteskapet som fikk lov til å drikke Kristi blod. Faktisk ble denne delen av hans tro så kjent at begeret som ble brukt til nattverd kom til å symbolisere husittene. Han samlet seg for kirkereformen et helt århundre før Martin Luther, og hevdet også sin tro på at overbærenhet ikke skulle være tilgjengelig for folk å kjøpe.

I 1415 ble Hus innkalt til Constance for å møte i et kirkeråd. Han ble dømt for kjeteri og ble brent på spill som straff.

Hus’ død stoppet imidlertid ikke Hussite-bevegelsen – faktisk galvaniserte den enda mer, og Böhmen ble snart full av religiøse radikaler. Dette førte til Hussite-krigene. Disse krigene begynte da en demonstrasjon i 1419 av Hussites kom ut av kontroll, med demonstrantene som tvang seg inn i Nytt rådhus, før de deretter kaster flere katolske rådgivere ved å kaste dem ut av vinduet – noe som er en tradisjonell tsjekkisk metode for å drepe folk, ser det ut til. Etter at hussittene så ødela noen av områdene i byen, begynte kongen av Böhmen, Sigismund, mange korstog mot husittene, som spredte seg langt utenfor Böhmens grenser. Han ble beseiret på Vítkovhøyden gjennom hussitelederen Jan Žižka – en mann med bare ett øye. Det er et monument over Žižka på stedet der slaget var på i dag.

Stabilitet ble oppnådd da en hussittkonge ble valgt i 1458, med denne mannen som kong George av Poděbrady (Jiří z Poděbrad). Adelen som valgte ham, gjorde det imidlertid ikke lykkelig. Da han døde, inviterte de det polske Jagiellon-dynastiet til å ta den bøhmiske tronen, og dermed forhindret riket i å falle i hendene på kjettere for lenge. Etter at Vladislav II, den polske kongen, døde – etter et styre preget av at hans krefter var begrenset av de bohemske adelsmennene og også at han flyttet hovedstaden til Buda i 1490 – ble han erstattet av Ferdinand av Habsburg, broren til den tysk-romerske keiseren Karl V. Habsburg skulle fortsette å herske over Böhmen frem til 1918.