Slutten på kommunismen

Arven fra kommunisttiden lever fortsatt videre i hjertene og sinnene i Tsjekkia og påvirker menneskene som lever der, og den økonomiske og sosiale tilstanden til landet. Det er tydelig at kommunismen stjal mye fra det tsjekkiske folket, og de prøver fortsatt å tilpasse seg livet uten den – en prosess som er pågående.

De som ikke var levde under kommuniststyret kan ikke forstå hvordan det var for mennene, kvinnene og barna som levde i den perioden. Regjeringen hadde streng kontroll over ytringsfriheten og det var også slik at de som nektet å bli med i kommunistpartiet kunne miste jobbene sine. Barna deres kunne også bli svartelistet og nektet jobber i framtiden. Du kan sikkert forestille deg at folk flest hatet systemet, men de kunne ikke protestere mot det, så den overveldende følelsen på den tiden var håpløshet. De var en nasjon som ønsket å bryte seg fri fra lenkene sine, uten å klare det.

Den kanskje største arven etter kommunismen er holdningen det tsjekkiske folket har til de viktige tingene i livet. Det kommunistiske systemet ødela all følelse av individualitet og gjorde befolkningen til en enhet – en gruppe mennesker blottet for egne, individuelle meninger, ferdigheter og meritter. Dette gjorde det tsjekkiske folket innadvendte og det kan man se den dag i dag, ettersom mange tsjekkere ikke tror at de kan endre det store bildet og at de alene kontrollerer sin egen skjebne.

Til tross for den politiske undertrykkelsen og brutal statlig kontroll, er det mange mennesker som fremdeles har gode minner fra denne perioden – noe som er litt merkelig for turister fra utlandet. Men mange husker det som en tid der grunnleggende bekvemmeligheter ble gitt til dem og alle borgere hadde et sikkert sted å bo og en trygg jobb. I dag bekymrer folk seg over boliglån, regninger, jobbsikkerhet og mange andre ting, noe som oppleves som mye mer stressende enn livet under enn det forrige regimet. I hovedsak var folk uten høye ambisjoner glade for å leve under det kommunistiske styret, mens de med ambisjoner elsker det faktum at de er frie til å forfølge sine drømmer i dagens verden.

En ting som aldri led, selv under den vanskeligste tiden, var den tsjekkiske sansen for humor. Dette kan sees i filmene som hadde premiere i 1989, hvorav mange var tørre og vittige med hovedpersoner som hadde en avslappet tilnærming til livet. Det er ingen tilfeldighet at disse filmene dukket opp så snart regimet falt. En av de viktigste funksjonene til disse filmene var å gjøre opprør mot autoritetene, noe som åpenbart er en direkte effekt av all frustrasjonen som bygget seg opp i folk gjennom årene med undertrykkende styre.