Karlsuniversitetet i Praha

I løpet av 1300årene så studerte studenter i Karlsuniversitetet til å begynne med humaniora, og så progresserte til 1 av de andre 3 disiplinene (juss, teologi og medisin). Teologi ble ansett som mest viktig. Studentpopulasjonen var mangfoldig og klassene ble undervist i latin. Tsjekkere utgjorde bare 25% av alle studenter.

Under hele den kaotiske Hussitereform perioden,i de tidlige 1400årene, så ble retningslinjene på universitetet forandret for å gi mer innflytelse for tjekkiske studenter. For å protestere mot dette så forlot mange utenlandske professorer og studenter fra Praha, og dannet det første universitetet i Tyskland, Leipzig. Tjekkiske nasjonalister feiret dette som en seier over ikke-tsjekkere, men de nye retningslinjene medførte at Karlsuniversitetet ble en provinsielle institusjon mot det å ha vært et europeisk læresenter.

Under 1600årene så dette hovedsaklige protestantiske universitetet åpnet for jesuittene. Men under 1780årene, så fjernet Joseph den andre (Habsburg keiseren) jesuittene og forandret undervisningsspråket til tysk (fra latin), og åpnet universitet til ikke-katolikker. Tsjekkere kunne nå studere på deres morsmål helt til 1882. Da ble universitetet delt i 2 ulike sentre (det tyske senteret ble stengt i 1945).

I disse dager så har fremdeles Gamlebyen en dobbel eksistens; som et universitets campus og et kommersielt senter. Selv om bygningene er omringer av suvenirbutikket på utsiden, så har mange av bygningene klasserom som har blitt brukt av forelesere i hundrevis av år. Mange av de skjulte gårdsrommene i Gamlebyen har tilbudt tjekkiske akademikere deres 2 mest vitale behov: rom for inspirerende diskusjoner, og god øl.

Som et evig fokus punkt for tjekkiske politiske tanker, så har Karlsuniversitetet igangsatt revolusjoner og uroligheter. Det er her Jan Hus krevde Kirkereformen; opptøyene i 1848 og 1618 ble utløst av intellektuelle ved universitet og under moderne tider, så har studenter samlet seg mot fascistregimene i 1968, 1948 og 1939. Tyskerne stengte enhver tjekkisk universitet under hele andre verdenskrig. Dernest så fjernet kommunistene professorer som ikke følgte deres partipolitikk, og erstattet med søkere på grunn av deres klassebakgrunn, i motsetning til deres evner. I november 1989 så var det en studentprotestering som igangsatte Fløyelsrevolusjonen som omsider ville fjerne kommunistene fra makten.

Etter 1989 så ville mange professorer vende tilbake til deres klasserom, men utdanningssystemet hadde fremdeles langt å gå fra fascistregimets tradisjoner. Fra begynnelsen ble studentene instruert til å memorisere i motsetning til å tenke fritt; kunnskap ble vurdert av fakta og ikke evnen til å bruke dem. Selv på gradsnivå så våget studenter sjeldent å utfordre professorenes meninger.

Karlsuniversitetet klarte fremdeles å tiltrekke de beste slovakiske og tjekkiske studentene. Slik det var med mesteparten av Europa, så var universitetsutdannelse gratis i Den tjekkiske republikk, og bopel for studenter ble tungt subsidiert. Du tror kanskje at gratis immatrikulering ville gjøre utdanning mer appellerende for studenter med mindre velstående bakgrunn, men dette er ikke tilfelle. Uten tilstrekkelig med penger investert i utdanningssystemet, så har ikke staten midlene til å bygge flere skoler. Behovet overgikk dermed tilførselen, så bare 33% av de som søkte til gymnasium (videregående skole) ble akseptert, og bare 50% av universitetssøkere ble akseptert. Student fra høytutdannede familier gjorde det vanligvis bedre i dette systemet, som valgte studenter etter at de hadde blitt 10 år.

Lærere er dårlig betalt (selv faste universitetsprofessor klarer knapt få endene til å møtes), og biblioteker forble ufinansiert. Som et resultat så gjorde selv studenter lobbyvirksomhet for få introdusert mer moderate avgifter, for å forbedre tilgang på utdanning, og tillate professorer å bruke mindre tid på sidejobber, og mer tid på forskning og forelesningsforberedelser. Omsider så falt skjebnen av skoleavgiftene i hendene til politikerne, som mer enn ofte fokuserer på folkemassen synspunkter enn de fra lærere og studenter.